60 minutter med spenning og adrenalin i et avstengt rom:

Det er Real Escape Games!

Å starte en bedrift er alltid spennende, særlig når den bygges på mennesker. Suksessen om å slippe ut fra et rom er nemlig alltid er grunnet i hva vi har med: nemlig oss selv.
Rommene fulle av gåter er utmerket fra mange perspektiver: de lar oss tenke helt annerledes enn vi vanligvis gjør, og oppmuntrer oss til å kommunisere mer og bedre med våre medspillere som vi er „låst inn” i rommet med.


Men hvordan kommer det til for noen å bygge escape-rom? Hvordan blir denne personen en ansvarlig leder som bringer escape-rommene sine til suksess i ikke en, men to byer?
Og hvem er de som kaster seg beigeistret inn i å slippe ut fra et escape-rom?


Zoltán Pék – „Den stolte forelderen” av Real Escape Games – svarer på våre spørsmål.

 


Hvordan kommer det til for noen å starte en bedrift som handler om å låse folk inn i et rom for 60 minutter, og se om de klarer å komme ut ved å følge sporene gjemt i rommet?


 Idéen slo meg for 2 og halv år siden da jeg prøvde et escape-rom for første gang med noen venner i Budapest (Ungarn) sommeren 2015. Vi var 12, men jeg kjente ikke flesteparten i selskapet.
Vi kom til escape-rommet gjennom en jerngrind i baksiden av Király-fürdő (Kong-badet). Vi følte oss litt rare blant alle de badende menneskene som hadde tøfler og badedrakt på,
men vår gamemaster taklet situasjonen utrolig bra og gjorde sånn at samtalen fløt hele tiden. Så da vi kom til rommet, følte vi ikke oss så fremmede mot hverandre lenger,
og i løpet av spillet kunne vi fullt konsentrere oss om målet: å komme ut av rommet med suksess.
På slutten hadde vi noen ganske spennende minutter: det manglet bare noen sekunder til de 60 minuttene var gått, men vi kom ut med suksess. Etterpå tilbrakte vi selvfølgelig flere timer i en bar hvor vi snakket og drakk øl selvforglemt,
men da vi sa farvel til hverandre føltes det som om vi hadde vært venner lenge. Vi tenkte på og snakket om spillet i flere dager etter begivenheten, da følte jeg at det var noe jeg også kunne se for meg meg som en hverdagsaktivitet – som en drømmejobb.

Jeg torde å drømme stort og grep den første anledningen jeg fikk til å starte mitt eget escape-rom. Király-fürdő, Budapest (Hungary). Her begynte mitt første escape-rom- eventyr.


Hvorfor var det nettopp Stavanger og Sandnes som ble deres første baser?


 Den første store anledningen kom i Sandnes da vi fant bygningen i Langgata som passet til vår konsept. Her var alt gitt til å realisere våre drømmer vi lenge hadde planlagt.
Denne plassen ligger sentralt, men har likevel en slags mystisk og intim stemning. Senere gikk vi på jakt etter lignende steder i Stavanger: vi ville finne en plass som også lå i sentrum uten å virke trangt.
Vi ville utforme en plass med en inderlig personlig atmosfære for å tilby en minnerik opplevelse for våre spillere, istedenfor et slags „kjøpesenter”-stemning.

 

Hva var den største hindringen dere har måttet takle så langt?


 Den var selvfølgelig begynnelsen. Hvert nytt rom brakte utfordringer på mange måter når det gjelder planlegging, gjennomføring og igangsettelse.
Men jeg er stolt over at vi alltid kunne ta nye skritt frem og takle situasjoner stadig mer effektivt, til tross for alle problemer som har dukket opp så langt. I løpet av gjennomføringen av hvert rom ble vi bedre snekkere, programmerere, gamemastere og marketingeksperter.


"Veldig enkle kombinasjonsknapper under bygging og testing"


Hva liker dere best ved denne jobben?


 Først må man forstå at denne „jobben” ikke bare handler om spillet. Man må finne på nye rom og gåter, man må bygge dem opp og teste dem før spillerne kommer.
Jeg tenker tilbake på byggingen i et nostalgisk lys og ser at vi kan realisere våre gale ideer stadig fortere og bedre. Jeg trives best som gamemaster når en gruppe prøver å løse oppgaven med en ny, kreativ metode.
Som dommer ser vi gruppens dynamikk. En gang hadde jeg for eksempel en gruppe hvor en av medlemmene var tvunget av de andre til å komme til oss, og han satt bare og trykket på mobilen før spillet.
Men da deres spilletid kom, tok han mobilen bort og skrittet ut fra Facebook-verden og begynte å være virkelig aktiv og løse oppgaver sammen med de andre. Det er så bra å se!
Denne typen merker ofte på slutten at de ikke hadde trodd at det skulle være så moro. Det gir oss nye krefter til å fortsette vår virksomhet og popularisere denne verden som heter Escape Room. Slik bygde vi pirat-rommet i Stavanger.


Har dere et favorittrom? Eller er det slik som å spørre foreldrene hvilket barn liker de best?


 Det er jo et vanskelig spørsmål, for jeg tenker på alle rommene som mine barn. Selv om jeg liker noe annet ved enhvert rom: gameflow, struktur, visuelt eller alle de ovennevnte.
Derfor kan jeg ikke ha et favorittrom. Våre spillere har også delte meninger. Hvert rom tilbyr en annen opplevelse, og det er vårt mål.


Dere holder på å starte et nytt escape-rom basert på 100% egne idéer. Hva kan vi få vite om det?


 Temaet til det nye rommet skal være *trommevirvel* Egypt hvor spillerne kan bli til skattegravere. Det er også mulig at de må ofre noe av skatten for å slippe ut, men jeg vil ikke si mer om spillets forløp ennå, det er vår lille hemmelighet.
Men det som er sikkert er at de fleste oppgavene trenger en utviklet ferdighet til å kommunisere og samarbeide. Egypt-rommet bygges hvor spillere kan bli til skattegravere


Bilde fra det egyptiske rommet. Skatten jakten :)

 

Hvilken alder er mest interessert i deres escape-rom- aktivitet? Hvem anbefaler dere deltakelse i spillene?


 Den nedre aldersgrensen er 8 år, men til og med en ettåring kan også gå inn, så lenge det er voksne i gruppa. En gang hadde vi en gruppe med to fedre og to små barn som var 8 og 9 år gamle, og vi var helt forbløffet over hvor flinke de var.
De eldre har det også gøy, for eksempel hadde en av våre spillere hans syttiende bursdagsfest hos oss. Noen ganger var han like spent som en tenåring, som var ganske søtt.

Hvem anbefaler vi spillet?
Alle som er over 8 år og vil prøve noe annerledes og mer spennende enn vanlige, hverdagslige aktiviteter.
Å komme seg ut fra rommet gir masse adrenalin og er en utmerket fornøyelse for fester og utdrikningslag, eller for å bringe kollegaer, venner og familier sammen for en ettermiddag.


Hva synes dere er best med escape-rommene?


 Det utvikler deg på en enkel måte. I et escape-rom kan du bare stole på deg selv og gruppen din. Siden du ikke kan spørre Google hvordan du skal løse problemet, begynner du å tenke på løsningen selv mens du kommuniserer med de andre samtidig.
Alle oppgavene i rommet frister andre egenheter. Du må bruke gjenstander og midler på en ny måte du ikke har tenkt på før.
På dette viset utvikles kreaviteten. Jo flere rom prøver du, desto mer stimulus får du som utvikler ferdighetene mens vennskapene også blir sterkere.


Hva har vært det mest minnerike escape-øyeblikket i løpet av de 2 årene?


 Jeg har hatt mangfoldige minnerike grupper, men det kjæreste var kanskje da et fellesskap av vanskeligstilte barn besøkte oss. De første 10 minuttene var jeg ganske spent, hjertet mitt banket som en stortromme.
Jeg fornemmet spenning allerede i venterommet: ingen kommunikasjon, ingen smil på ansiktene. Det var ganske pinlig. Jeg kunne ikke forestille meg hvordan de kommende 60 minuttene ville bli seende ut.

Da spillet begynte, var gruppen selvsagt helt passiv de første 5 minuttene.
Men etter at de hadde løst den første oppgaven, ble de begeistret og begynte å føle gameflow hvor man utelukker den ytre verdenen, og de konstentrerer seg bare om spillet og hverandre.
15 minutter senere fikk jeg ledsageren bort til skjermene slik at han kunne se hva som skjedde der inne. Han kunne knapt tro sine egne øyne. Barna begynte å snakke med hverandre og løse oppgavene sammen.
De tilbrakte resten av spilletiden smilende og latterfylt, noe som var både beroligende og oppløftende for meg. Jeg husker helt klart at en av de barna kom til meg etter spillet og sa „ det var ikke så verst, takk skal du ha” :)
Senere fikk vi et bilde fra dem av at alle fremdeles smilte til og med på slutten av dagen.

Jeg har også et hyggelig minne om en gruppe med hørselshemmede barn. Jeg var ganske redd i begynnelsen siden spillet jo er grunnet på kommunkasjon: hvis du finner et spor, må du kommunisere om det med de andre.
Men for å si det rett ut, jeg ble helt forbløffet. Informasjonsteknikken de brukte inne i rommet var noe verdt å lære oss selv.
Det var en forbausende opplevelse da informasjonen spredde seg i rommet fra barn til barn gjennom håndbevegelser.


Hjelpsom Gamemaster i GM rommet i Stavanger. :)


Hva er planene deres for framtida?


 Vi vil åpne enda flere rom og vise enda mer. Vi vil åpne 3 rom til i 2018. Disse er bare planer ennå, men vi gjør alt vi kan for å realisere dem.


Hva vil dere si til dem som vil delta i et sånt spill, men er litt redde og usikre?


 Vi vet at det høres rart ut at vi låser deg inn i et rom du må komme deg ut fra, men målet til disse rommene er først og fremst underholdning, ikke å skremme bort spillere.
Ingen av rommene inneholder noe skremmende. Det er en helt ny opplevelse og aktivitet for å underholde oss, så jeg anbefaler alle å prøve det minst en gang.
Jeg følte også litt usikkerhet rundt min første escape-opplevelse, men det er noe som virkelig er verdt å prøve.


Hvor gammel har deres yngste og eldste spiller vært?


 Den yngste, som virkelig hjalp gruppen, var en ett år gammel baby. Han kunne nesten ikke gå, men hjalp gruppen til å komme seg fram med et nytt spor han hadde funnet.
Den eldste var en dame mellom 70-75. Hun besøkte oss med barna og barnebarna sine, og hun var helt begeistret over spillet.

 


Escape-rommene er ikke bare for selskaper av venner lenger, stadig flere firmaer velger dem som aktivitet for kollegaer.
Hvilken type besøker dere oftest?


Vi gleder oss over at det er tallrike firmaer som kontakter oss. Store og små bedrifter, med noen få eller med over 40 personer fra forskjellige områder, for eksempel banker, oljebedrifter, lærere, kommuneansatte, kirker eller private bedrifter.


Hvorfor synes dere det er verdt å organisere en aktivitet for kollegaer i et escape-rom?


Escape-rommene handler om å bringe folk sammen. Man kan ikke løse gåtene alene, det er umulig. Når døren låses bak gruppen, begynner de å samarbeide, kommunisere og koordinere hverandre.
I rommet er alle likestilt, alle fokuserer på ett mål og alle kan vise hvor flinke de er til å løse problemer. Noen som kan virke sjenerte og stille på arbeidsplassen, kan vise sine virkelige ferdigheter her.
Det er bra fra mange vinklinger. Denne sjenerte kollegaen som gruppa hadde vært hjelpeløs uten i rommet, kan kanskje senere bli en leder på arbeidsplassen også.
Alle trenger en mulighet til å vise sitt indre og hvor bra det er for problemløsning. Selvfølgelig har jeg hatt grupper hvor en liten kontroravdeling besøkte oss, og gruppelederen prøvde å veilede de andre.
Slik klarte ikke gruppen å komme seg fort nok fram i den første delen, men en av de andre overtok lederens rolle. Gruppen lyttet bedre til ham, og han fikk koordinert dem bedre. Det var en interessant erfaring.

Noen escape-rom i Europa driver også med såkalt „coaching”. Det betyr at etter treningen får alle en slags karakterbeskrivelse om hvem som dominerte i hvilket felt og hvem var kreativ, hvem er flink til å kommunisere, å lede andre eller å løse problemer.
Jo flere rom de løser sammen, desto flere erfaringer får de og desto mer kreative blir de. Jo mer kreative dere er, desto fortere kommer dere til å finne løsningen på et problem. Så hva venter dere på?

Kom til oss og prøv et av rommene våre! :)